Hvis din bedrift håndterer kjemiske stoffer som er helsefarlige, er det krav til at du har oppdaterte sikkerhetsdatablad som informerer de ansatte om hvordan de skal håndtere dem på en sikker måte. Det er påkrevd at dine ansatte får informasjon om risikoen som er forbundet med de ulike stoffene, samt hvilke beskyttelsestiltak som må gjøres i akutte situasjoner. Bedrifter som markedsfører kjemiske produkter skal sørge for sikkerhetsdatablad til den som bruker produktene i arbeidet, og til dem som selger produktene videre.
Sikkerhetsdatabladene skal være tydelige og utformet på en måte så det er lett å forstå innholdet. De skal være på norsk, og inneholde 16 obligatoriske punkter med opplysninger som er viktige for å forebygge skader på mennesker og miljø.
Arbeidstilsynet beskriver sikkerhetsdatabladet som et følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier. Farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk skal ha sikkerhetsdatablad. Det vil si stoffer og stoffblandinger som har helsefarlige, brannfarlige, eksplosive eller miljøskadelige egenskaper.
Den som er leverandør av kjemiske stoffer har plikt til å stille sikkerhetsdatablad til rådighet for kunde eller mottager; gratis på papir eller elektronisk. «Å stille til rådighet» skal være en aktiv handling. Det å legge sikkerhetsdatablader på en leverandørs hjemmeside eller i en database er ikke nok.
REACH definerer en leveranadør som «enhver fremstiller, importør, etterfølgende bruker/nedstrømsbruker eller distributør som bringer i omsetning et stoff/stoffblanding».
Farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk skal ha sikkerhetsdatablad. Det vil si stoffer og stoffblandinger som har helsefarlige, brannfarlige, eksplosive eller miljøskadelige egenskaper.
Sikkerhetsdatablad, eller produktdatablad som det også kan kalles, reguleres av flere globale, regionale og nasjonale bestemmelser som skal sørge for en sikker håndtering av farlige stoffer. Her nevner vi noen av de viktigste.
Bestemmelser om sikkerhetsdatablad finner du i Europaparlamentets og rådets forordning (EG) nr 1907/2006 (Reach) og endringsforordningen til Reach, (EG) nr 453/2010. Bilag II har blitt omarbeidet og fra den 1 januar 2023 skal alle sikkerhetsdatablad som lages fra denne datoen følge det nye formatet.
Omarbeidingen er en følge av ulike regelendringer og det er også gjort en rekke presiseringer: Noen eksempler på endringer i bilag II:
I bladet skal det finnes informasjon om nanoformer og hvordan disse skal håndteres på en sikker måte.
Nye krav i avsnitt 9 for fysiske og kjemiske egenskaper. Dette er en følge av endringer i GHS som er det globale harmoniserende systemet for klassifisering og merking av kjemikalier.
Nye krav på UFI-kode finnes i CLP-forordningen. UFI-koden skal angis i avsnitt 1.1 i de tilfeller den er i bruk. Det er ikke krav på å inkludere UFI-koden i et sikkerhetsdatablad.
I avsnitt 11 och 12 angis nye krav på informasjon om hormonforstyrrende egenskaper.
I avsnitt 3 beskrives endringer om blant annet spesielle konsentrasjonsgrenser og toxiciteter som er bestemt i tråd med CLP-forordningen.
Reglene om klassifisering og merking står i Europaparlamentets og rådets forordning (EG) nr 1272/2008 (CLP-forordningen). I CLP-forordningen angis i hvilke situasjoner sikkerhetsdatablad skal stilles til rådighet på forespørsel. Det gjelder for eksempel blandinger som ikke oppfyller kriteriene for å klassifiseres som allergi- eller kreftfremkallende, men som inneholder lave nivåer av sånne stoffer.
Sikkerhetsdatablad skal finnes for følgende kjemiske produkter:
Stoffer og blandinger som klassifiseres som farlige (de kan være brannfarlige, oksiderende, eksplosive, helse- eller miljøfarlige)
Også blandinger som ikke er klassifisert som farlige skal inkluderes i databladene. Dette gjelder om de inneholder minst 1 prosent (0,2 prosent for gass) av helse- eller miljøskadelige stoffer.
Blandninger som ikke klassifiseres som farlige men som inneholder minst et stoff som har en såkalt yrkeshygienisk grenseverdi for eksponering på arbeidsplassen.
Andre eksempler som krever sikkerhetsdatablad er for stoffer som brytes ned sakte, er bioakkumulerende, giftige (PBT-stoffer) og for blandinger som ikke klassifiseres som farlige men som inneholder lave verdier av allergiframkallende stoffer.
Et sikkerhetsdatablad skal være delt inn i 16 avsnitt med obligatoriske overskrifter og rekkefølge. I visse tilfeller skal et eksponeringsscenario også legges ved og dette kalles et utvidet sikkerhetsdatablad. I dette utvidede databladet skal det beskrives hvilke tiltak man kan gjøre for å håndtere og minimere risikoen.
Sikkerhetsdatabladet skal inneholde all den informasjon om produktet som en bruker behøver for å minimere risikoen. Informasjonen skal være tydelig og lett å forstå og gi et bilde av hvor farlig produktet/stoffet er. Informasjonen skal være tilpasset og spesifikk for akkurat det produktet den gjelder for. Du kan lese mer om dette hos Arbeidstilsynet.
1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og av selskapet/foretaket
Disse opplysningene gir sammen med relevante bruksområder og hva produktet skal brukes til. For eksempel kan det være rengjøringsmiddel, løsemiddel eller farge. Det skal også beskrives hvordan eller på hva et produkt ikke kan brukes.
Navn og kontaktopplysninger til leverandøren skal gis sammen med kontaktperson for nødsituasjoner. Noen stoffer har registreringsplikt og da skal også registreringsnummeret stå oppført.
2: Fareidentifikasjon
I dette avsnittet skal det gå fram hvilken klassifisering og merking et produkt skal ha etter EU:s CLP-forordning. CLP er en forkortelse av "Classification, Labelling and Packaging". Når kjemiske produkter introduseres til markedet skal de oppfylle kravene i CLP-forordningen. Det er viktig at opplysningene om merking stemmer overens med merkingen av emballasjen. Dette gjelder også farlige egenskaper som ikke leder til klassifisering, for eksempel risiko for brann ved oppvarming eller partikler.
3: Sammensetning/opplysninger om bestanddeler
Dette avsnittet identifiserer delene og den kjemiske sammensetningen i produktet som angis på sikkerhetsdatabladet. Informasjonen skal gjøre det enklere for brukeren å forstå eventuelle faremomenter. Opplysninger om stoffenes konsentrasjoner, klassifiseringer og kjemiske identiteter skal inngå. For stoffer som er omfattet av registreringsplikten i Reach-forordningen, skal også registreringsnummeret angis.
4: Førstehjelpstiltak
Dette avsnittet skal gi informasjon om hvordan man gir førtstehjelp hvis noen har blitt eksponert for stoffet, eller har en ulykke som involverer produktet. Informasjonen skal tilsvare stoffets farlighetsgrad og være skrevet på en måte som gjør at man ikke behøver utdanning innen medisin for å forstå hva man skal gjøre i akutte tilfeller. De nødvendige førstehjelpsinstruksene skal være relevante for situasjoner hvor man har pustet inn stoffet, hud- og øyekontakt, eller hvis man har fått stoffet i seg. Det skal også inneholde kort informasjon om de viktigste symptomene, både akutte og fordrøyde, samt effektene.
5: Brannslukkingstiltak
I dette avsnittet beskrives hva som kreves for å bekjempe en brann. Informasjonen skal beskrive både slukningsmiddel som fungerer, og hvilke som ikke kan brukes fordi det ikke har noen effekt eller kan gjøre situasjonen verre ved å reagere med produktet. Hvis det kreves spesielt verneutstyr for personal som skal slukke brannen må dette også angis. Det skal også beskrives eventuell risiko for eksplosjoner når damp reagerer med luft.
6: Tiltak ved utilsiktet utslipp
Her skal det gis informasjon om tiltak ved søl, lekkasje eller utslipp. Det skal finnes en beskrivelse av hvordan skadelige effekter på mennesker, eiendom og miljø kan forhindres eller minimeres. I visse tilfeller skal man henvise til avsnitt 8 og 13.
7: Håndtering og lagring
Her skal det finnes anbefalinger om hvordan et produkt eller kjemisk blanding skal håndteres og lagres på en sikker måte. Anbefalingene skal stemme overens med produktets egenskaper og bruksområder. Eksempel på anbefalinger kan være passende tiltak for å forebygge brann og dannelse av areosoler og støv. Man kan også gi råd om spesifikke krav for sikker lagring som for eksempel temperaturnivåer, ventilasjonssystemets kapasitet og tiltak for å forhindre eksplosjoner.
8: Eksponeringskontroll / personlig verneutstyrr
Dette avsnittet skal inneholde informasjon om hvilket verneutstyr som er best egnet for å minske arbeidernes eksponering til produktet. Hva slags øyebeskyttelse, vernedresser, hansker og åndedrettsmaske skal spesifiseres. Det skal også famgå i hivlke situasjoner utstyret skal brukes. Også den hygieniske grenseverdien for stoffet/blandingen skal angis. Mer informasjon om dette finner du i Liste over grenseverdier for forurensning i arbeidsatmosfæren.
9: Fysiske og kjemiske egenskaper
Her skal relevante fysiske og kjemiske egenskaper for sikker håndtering, lagring og transport angis. Noen eksempler er flamme- og kokepunkt, eksplosivitet, farge, viskositet, ph-verdi og lukt. For noen sure eller basiske blandinger kan klassifiseringen etsende være aktuell.
10: Stabilitet och reaktivitet
I dette avsnittet angis produktets stabilitet og risikoen for farlige reksjoner under visse forhold, samt ved utslipp. Det skal også gis instruksjoner om hvordan risikoen kan minskes og unngåes. Det skal også informeres om eventuelt farlige nedbrytningsprodukter eller farlige reaksjoner. Informasjonen skal også si noe om hva som kan forårsake farlige reaksjoner og som derfor må unngås. Det kan for eksempel være temperatur, trykk, lys, støt, vann, luft, syrer, baser och oksideringsmiddel.
11: Toksikologiske opplysninger
I dette avsnittet skal det gis en kort men fullstendig informasjon om produktets toksikologiske effekt og data. Beskrivelse av helseeffekter og symptomer for alle relevante eksponeringer skal angis.
12: Økologiske opplysninger
Dette avsnittet er et sammendrag av de viktigste egenskapene ved et produkt, som kan ha en påvirkning på natur- og miljø. Relevante data som for eksempel giftighet, levetid, nedbrytbarhet og bioakkumulering skal angis. Anbefalinger om tiltak som kan minimere negative effekter på miljøet kan også nevnes.
13: Sluttbehandling
Her skal det beskrives passende metoder for håndtering av stoffet/blandingen som skal kasseres. Det gjelder også for forpakninger som er ødelagt, kontaminert materiale eller beholdere. Det skal framgå tydelig hvis avfallet betegnes som farlig avfall. Det skal henvises til relevante regler om avfallshåndtering.
14: Transportopplysninger
Der det er relevant angis her transportklassifiseringen i tråd med gjeldende regler for hvert transportmiddel: ADR (vei), RID (jernbane), IMDG (sjøfart) och ICAO/IATA (fly). Eksempel på informasjon som skal angis er UN-nummer, transportklasse, farlighetsnummer i tråd med ADR/RID og emballasjegruppe. Eventuell klassifisering som vannforurensende (Marine Pollutant) ettert IMDG skal angis.
15: Opplysninger om regelverk
Her angis om ett stoff eller blanding er omfattet av spesielle bestemmelser. Enten det er en egen EU-forordning eller nasjonal lov. Det skal også angis om levernadøren har gjort en bedømming av kjemikaliesikkerheten til stoffet eller blandingen.
16: Andre opplysninger
Her kan man nevne ytterligere relevant informasjon som kan hjelpe til med å øke sykkerheten ved håndtering av produktet. Dette kan være informasjon om spesielle kurs eller behov for utdanning samt forklaring av forkortelser, litteratur- og datahenvisninger, samt en oversikt over relevante ord og benevnelser for fare, beskyttelse og risiko.
Regelverket presiserer ikke sikkerhetsdatabladenes livslengde, men rådet er at de skal ses over og oppdateres regelmessig. Etter Reach-forordningen skal oppdatering av bladene gjøres så snart ny informasjon, som kan påvirke tiltakene for risikohåndtering eller ny informasjon om farer, blir tilgjengelig. Oppdatering må også gjøres når tillatelse har blitt innvilget eller avslått, eller om en begrensning har blitt fastslått for et produkt eller stoff. Sikkerhetsdatabladet skal spares i minst ti år for å kunne framvises ved inspeksjon.
Den tekniske informasjonen på denne siden er satt sammen nøye og etter beste kunnskap og overbevisning. Likevel kan DENIOS ikke påta seg noen form for garanti eller ansvar, enten kontraktmessig, skadevoldende eller på annen måte, for aktualitet, fullstendighet og korrekthet, verken overfor leseren eller overfor tredjeparter. Bruken av informasjonen og innholdet til dine egne eller tredjepartsformål er derfor på eget ansvar. I alle fall, følg lokalt og gjeldende lovverk.
Kontakt oss ved å ringe, sende en e-post til info@denios.no eller fyll ut kontaktskjemaet så kommer vi tilbake til deg så snart som mulig.