UN-nummer og UN-godkjenning for farlig gods
Sikker transport av farlig gods er en stor utfordring fordi disse varene har egenskaper som kan utgjøre en fare for mennesker og miljø, hvis de kommer på avveie eller slippes ut. FN har utviklet et system med UN-nummer og UN-godkjenning for farlig gods, for å minimere risikoen og sørge for sikre transporter.
I Norge er det NET (Norsk Emballasjetesting AS) som har myndighet til å utføre tester og gi UN-godkjenninger.
Hvorfor er det nødvendig med UN-godkjenning?
UN-godkjenning av emballasje er avgjørende for å sørge for sikker transport av farlig gods. Produkter som klassifiseres som farlig gods kan forårsake alvorlige farer som eksplosjoner, brann, kjemiske reaksjoner eller forurensninger om de transporteres på feil måte. Bedrifter som transporterer farlige produkter er lovpålagt å følge lovens bestemmelser om dette.
Hva er forskjellen på UN-nummer og UN-godkjenning?
UN-nummeret er en unik id for hvert farlig stoff. Id`n er internasjonal og gir informasjon om hvilket farlig stoff det dreier seg om og hvilke egenskaper og risiko som følger med. Nummeret finnes på transportdokumentet og på emballasjen av det farlige godset.
UN-godkjenningen er et internasjonalt sertifikat for emballasje for transport av farlig gods. Emballasje med UN-sertifikat har blitt testet for sin evne til å transportere farlig gods, og oppfyller derfor visse krav og standarder. UN-nummeret angis på emballasjen eller beholderen og gir informasjon om hvilke farlige stoffer og emballasjegrupper den passer for.
UN-nummeret er altså merkingen av det farlige godset, mens UN-godkjenningen er merkingen av forpakningen eller emballasjen.
Hva betyr UN-nummeret?
UN-nummeret og klassen for et farlig stoff angir hvilket farlig stoff det dreier seg om. Klassen definerer hvilke bestemmelser som gjelder for emballase, merking og transport.
Farlig gods deles inn i ulike kategorier, for eksempel brannfarlige væsker, eksplosive eller giftige stoffer. Hver kategori har spesifikke krav på emballasje, merking og transport.
Totalt finnes det ni grupper av farlig gods, som er merket med et nummer fra 1 til 9. Hver gruppe har spesifikke farer og egenskaper som bidrar til riktig identifisering og håndtering av farlig gods. I denne listen ser du hva som kjennetegner hver gruppe:
Gruppe 1: Eksplosive stoffer og produkter som for eksempel dynamitt, pyrotekniske stoffer og fyrverkeri.
Gruppe 2: Gass, som for eksempel drivstoffgass, kondensert gass, aerosoler og gass under trykk.
Gruppe 3: Brannfarlige væsker som bensin, olje og alkohol.
Gruppe 4: Brannfarlige faste stoffer , selvantennelige stoffer og stoffer som tar fyr i kontakt med vann som for eksempel magnesium og natrium.
Gruppe 5: Oksiderende stoffer og peroksider som hydrogenperoksid og nitrat.
Gruppe 6: Giftige og smittsomme stoffer som for eksempel giftige gasser, giftige væsker og smittsomme stoffer.
Gruppe 7: Radioaktive stoffer
Gruppe 8: Etsende stoffer som syrer og alkalier
Gruppe 9: Ulike farlige stoffer og produkter som ikke passer inn i en av de andre gruppene, som for eksempel litiumbatterier og farlig avfall
Alle farlige stoffer og produkter er merket med et UN-nummer, som består av fira tall og er unikt i hele verden. UN-nummeret indikerer hvilket stoff eller produkt som transporteres og hjelper til med identifisering og håndtering.
Eksempel på UN-nummer
Et eksempel på UN-merking er "UN 1263". Denne merkingen står for "farge, oljebasert, klasse 3" og angir at det er et brannfarlig flytende stoff som må merkes og håndteres som farlig gods under transport.
En korrekt UN-godkjenning for transport av UN 1263 vil da være en transportbeholder for farlig gods, av stål, med en maksimal kapasitet på 1000 liter, som oppfyller kravene til emballasjegruppe II og er utstyrt med et forsvarlig lukkesystem..
Hvor lenge er en UN-godkjenning gyldig?
En UN-godkjenning er ofte bare gyldig en viss tid og må derfor fornyes regelmessig.
Emballasje som er godkjent for transport av farlig gods må også kontrolleres og testes regelemssig for at de skal regnes som sikre. UN-godkjenningen for emballasje er som regel gyldig i fem år, men det finnes også godkjenninger for både lengre og kortere tid.
Den perioden en UN-godkjenning gjelder for er ikke det samme som den totale brukstiden. Den maksimale brukstiden påvirkes av flere faktorer som hvilken type farlig gods, transportforhold og typen emballasje.
Intervallene for inspeksjoner er anigtt i de internasjonale bestemmelsene for transport av farlig gods.
Her er de viktigste bestemmelsene:
ADR (European Agreement concerning the International Carriage of Dangerous Goods by Road)
Forkortelsen ADR RID står for den europeiske avtalen om internasjonal transport av farlig gods på vei (ADR), og bestemmelsene om internasjonal transport av farlig gods på jernbane (RID).
Større tanker og beholdere av stål og plastbaserte materialer skal kontrolleres av rett myndighet med 2,5 års mellomrom, mens mindre stålbeholdere skal kontrolleres regelmessig hvert femte år.
IMDG-Code (International Maritime Dangerous Goods Code)
Bestemmelsene i IMDG-koden gjelder for transporter på sjø over hele verden. De regelmessige inspeksjonene av emballasje og beholdere er angitt i kapittel 6.1.5.1. For eksempel skal IBC-palletanker gjennomgå kontroll av rett myndighet med 2,5 års mellomrom, mens andre typer IBC-tanker av plast skal kontrolleres annethvert år.
ICAO Tekniske instruksjoner og IATA bestemmelser om farlig gods
Bestemmelsene i den Internasjonale sivile luftfartsorganisasjonens (ICAO) tekniske instruksjoner og den Internasjonale lufttransportforeningens (IATA) bestemmelser om farlig gods gjelder for lufttransporter i hele verden. De regelmessige inspeksjonene er spesifisert i avsnitt 6.3 og avsnitt 6.5.
Krav til regelmessig inspeksjon for UN-godkjenning
Godkjenning 1H1, 1H2, 3H1, 6HA1: Gyldig i 5 år etter produksjonsdato, kan ikke forlenges.
Godkjenning 1A1, 1A2, 1B1, 3A1, 4A, 4H2, 50A: Gjelder på ubestemt tid om beholderne er uskadde. Regelmessige inspeksjoner: ikke obligatorisk
Godkjenning 11A, 31A: Tillatelse for en ubegrenset periode. Regelmessige inspeksjoner hvert 2,5 år.
Godkjenning 1D, 1G: Gyldig opp til 2,5 år etter produksjonsdato. Regelmessig inspeksjon hvert 2,5 år.
Godkjenning 11D, 21D, 31D: Tillatelse ubegrenset i tid. Regelmessige inspeksjoner hvert 2,5 år.
Godkjenning 50B, 31H, 31HA, 31HH: Gyldig i 5 år eter produksjonstado. Regelmessige inspeksjoner er påkrevd hvert 2,5 år.
Når behøver man en UN-godkjenning?
Det er viktig å være klar over at ikke alle produkter automatisk krever en UN-godkjenning. Kravene for en UN-godkjenning er avhengig av typen produkt og hva slags transport man skal gjøre. Hvis man er usikker på om produktene krever UN-godkjenning bør man kontakte tilsynsmyndighet eller eksperter på transport av farlig gods, så man forsikrer seg om at nødvendig krav og standarder er oppfylt.
Hvis emballasjen ikke har godkjenning får den vanligvis ikke brukes til transport av farlig gods. Transport av farlig gods i ikke-godkjente beholdere kan lede til rettslige skritt som bøter, straffeavgifter eller inndragelse av transporttillatelsen.
UN-sertifikatets ulike deler
Et eksempel på merking av emballasje med UN-godkjenning:
Symbol for UN-godkjent forpakning
UN - Forente nasjoners symbol (UN i en sirkel)
Type forpakning
Kode for betegnelse av forpakningstypens former
Fat
(fortsatt åpent, tidligere kalt bholder)
Dunk
Esker, kasser eller kartonger
Sekker, poser
Kombinasjonsemballasje
Trykkbeholder
Kodebokstaver for tillatte materialer
Stål = A
Aluminium = B
Naturlig tre = C
Plywood = D
Sponskive = F
Kartong = G
Plast = H
Papir = M
Metaller (utenom stål og aluminium) = N
Glass = P
For individuelle eller yter forpakninger kan tallene fortsatt vises
1 = med ikke avtagbart lokk
2 = med avtagbart lokk
Forpakningsgruppe, relativ densitet/vekt
Y - Forpakningsgruppen
For å forstå begrepet forpakningsgrupper må vi først være klar over at farlig gods generelt deles inn i tre forpakningsgrupper, nemlig I, II och III (romerske sifre), der disse gruppene står for:
I = Høy risiko
II = Middels høy risiko
III = Lav risiko
I tråd med dette deles forpakningene for farlig gods inn i tre grupper som får betegnelsene X, Y og Z. Disse betegnelsene står for:
X = Høy risiko
Y = Miidels høy risiko
Z = Lav risiko
Derfor får forpakninger for farlig gods bare brukes for farlig gods i noen forpakningsgrupper:
En X-forpakning kan inneholde farlig gods i gruppene I, II och III.
En Y-forpakning kan inneholde farlig gods i gruppen II och III, men ikke gods i forpakningsgruppe I.
En Z-forpakning kan inneholde farlig gods i gruppe III, men ikke gods i forpakningsgruppene I och II.
1.8 - Relativ densitet for hva som er testet ELLER for faste stoffer: dette er kolliets maksimale bruttovekt i kg.
Prøvetrykk (kpa) eller "S" for faste partikler
100 - prøvetrykk i kPa (kilopascal) for det hydrauliske indre prøvetrykket(100 kPa = 1 bar) ELLER for faste stoffer bokstaven "S"
Produksjonsår
23 - År for produksjon (2023)
Produksjonsland
D - Symbol for det landet som har utstedt godkjenningen.
Sertifiseringemyndighet, godkjenningsnummer og produsent
DB - Sertifiseringsmyndighet/institusjon
1195 - Identifiseringsmerke /produsentens navn
Vil du vite mer?
Den tekniske informasjonen på denne siden er satt sammen nøye og etter beste kunnskap og overbevisning. Likevel kan DENIOS ikke påta seg noen form for garanti eller ansvar, enten kontraktmessig, skadevoldende eller på annen måte, for aktualitet, fullstendighet og korrekthet, verken overfor leseren eller overfor tredjeparter. Bruken av informasjonen og innholdet til dine egne eller tredjepartsformål er derfor på eget ansvar. I alle fall, følg lokalt og gjeldende lovverk.
- Se bestillingsloggen din
- Lagre handleliste og handlekurv
- Lagre foretrukket betalingsmåte for fremtidige bestillinger
Kontakt oss ved å ringe, sende en e-post til info@denios.no eller fyll ut kontaktskjemaet så kommer vi tilbake til deg så snart som mulig.